Veronikas intense kattekamp etterlater følelsen nede

Veronika, en brennende rødhåret, befinner seg i en brutal krangel, og etterlater henne drenert og fortvilet. Dette intense møtet, fylt med rå lidenskap og vold, gjør at hun sliter med å gjenvinne roen.

Veronika, en fantastisk skjønnhet med et brennende temperament, finner seg selv innblandet i et hett argument med sin langvarige rival. Spenningen mellom dem har alltid vært til å ta og føle på, men i dag koker det over i et fullverdig brawl. Kampen er intens, og etterlater Veronika mishandlet og forslått, både fysisk og følelsesmessig. Hennes motstander, en utspekulert fiende, ser ut til å fryde seg i Veroniki-elendighet, legge til salt i såret med sine hån. Overveldet av ydmykelsen og smerten synker Veronika ned på kne, hjertet tungt av fortvilelse. Hun kan ikke riste av minnet om kampen, hånene ekko i tankene. I hennes sårbarhet bukker hun under for en primal trang, og strekker seg ned for å ta på seg selv. Handlingen tjener som en distraksjon, en måte å stille stemmene i hodet. Da hun mister seg selv i nytelsen, begynner smerten og ydmykelsen å falme. Kampen kan ha forlatt henne, men finner en måte å hente seg opp igjen, en berøring om gangen.